fineminner

fineminner

mandag 17. januar 2011

Muldvarp for dummies

Bare glem et lite øyeblikk at denne bloggen heter:
Fineminner - mine beste minner fra 80 og 90 tallet.
For her kommer nemlig et Barne-TV minne som jeg rett og slett ikke kan fordra.
(Advarer mot sterk ordbruk)

Redd Joppe, død eller levende var noe av det beste som var av Barne-TV.
Så hva har skjedd? Hvorfor hater jeg denne Tv-serien som jeg en gang elsket?
Kanskje det hjelper å forklare hva serien handler om.
 
Dette er Joppe.
Han er en muldvarp-bamse som tilhører en snørrunge ved navn Ola.
I Olas hode er denne bamsen ganske så levende og Olas beste venn.


Dette er Ola Berg.
Han er en 5 år gammel sytete, bortkjemt liten drittunge som er stokk dum og ansvarsløs.
OK, det er vel kanskje her hatet til denne serien begynner å bygge seg opp.


Dette er Kerstin, Olas mamma.
Hun er alenemor og eneforsørger for sin lille gullgutt.
Hun burde ha trykket Joppe langt ned i halsen på sin sytete sønn.
I stedet konsentrerer hun seg heller om å stadig be sin nabo Olsson over på middag.


Dette er Olle Olsson.
Han gjør alt han kan for å komme ned i buksene på Olas mamma.
Inkludert å gang på gang redde det forbanna kosedyret.

Altså.
Hver episode går omtrent slik som dette:
Olas mamma tar Ola og Joppe ut en plass.
Ola leker med Joppe og greier på diverse idiotiske vis å miste muldvarpen sin.
Der etter klager og syter Ola hele episoden, helt til Olsson kommer og redder Joppe.
The end.

Det er flere ting som irriterer meg med denne serien:
1: Hvis Ola er så forbanna redd for å miste muldvarpen sin,
hvorfor i huleste tar han da å glemmer den igjen over alt?


2: Hvorfor setter alle himmel og jord i bevegelse for denne
sytete snørrungen. Joppe er bare et kosedyr, han er IKKE levende!
Men allikevel så settes alle kluter til for å redde denne jordrotta
som om det skulle stått om liv eller død.


3: Hvorfor har Olsson aldri noe bedre og foreta seg?
Han er jo aldri opptatt med noe som helst.
Han står alltid parat til å rykke ut, hver gang Ola syter og klager.


Her er et lite kurs om hvordan man på diverse idiotiske vis
kan sette sin muldvarp i ''livsfare'':



1: Legg din muldvarp i en heis og trykk på knappene.
Ta så å prøv å bryte opp døren mens heisen er i gang slik at den stopper mellom to etasjer.


2: Sjekk hvilken dag bossbilen kommer.
Ta så å lek gjemsel med muldvarpen på en dag som denne.
Et bra sted å gjemme muldvarpen er i søppelposen under vasken.
Sørg der etter for at din mor tømmer søplen før du begynner å lete etter din muldvarp.


3: Gå en tur med moren din i butikken.
Finn et hermetikk-tårn som ikke er ferdigstablet.
Sett din muldvarp ustødig på hermetikkboksene og forlat den en stund.
La så din muldvarp dette ned i tårnet og la de butikkansatte stable inne din muldvarp.


4: Bli syk og sørg for at moren din må ut en tur.
Når hun er ute så tar du en stor konvolutt og stapper din muldvarp oppi.
Skriv fornavnet ditt på konvolutten, noe mer trenger ikke posten å vite.
Ta så å gå ut og få noen til å hjelpe deg å poste den i en av postens postkasser.


5: Oppsøk en lekeplass med sklie.
Sørg for at det er hunder i nærheten når du slipper din muldvarp forran deg nedover sklien.
La så en hund bite tak i muldvarpen din, for så å springe vekk med den.
Jag den så inn i et gedigent sandtak område og la hunden begrave muldvarpen der.


6: La moren din ta med deg og naboen på resturant.
La så naboen ta din muldvarp å putte den i lommen på sin frakk som han så henger i garderoben.
Bli utolmodig i resturanten og hent din muldvarp.
Når din mor så ber deg legge den tilbake, så sørg for å legge den i feil frakk.


7: Bli med din mor og naboen på picknick.
Sørg for at naboen vil ha din mor på tomannshånd.
Begynn så å plukke bringebær i ett lokk.
Gå ned til vannet der du finner en liten robåt.
Sett deg i båten og sett muldvarpen i lokket ditt på vannet ved siden av båten.
Gyng så hardt i båten slik at bølgene får lokket med din muldvarp til å flyte ut på dypet av vannet.


8: Bli med på toget for å besøke din mormor.
Ta så å åpne togvinduet og hold ut din muldvarp slik at den kan få se på utsikten.
Slipp så din muldvarp ut av vinduet når toget går forbi det mest øde området.


9: Bli med din mor på bussen.
Husk så å glemme igjen din muldvarp på bussen.


10: Skal du først miste din muldvarp for tiende gang så sørg for at du gjør det med stil.
Lås deg inne på loftet sammens med din muldvarp og din venninne.
Sørg samtidig for at det er du har nøklene som åpner loftet,
slik at det blir vanskelig for andre å åpne døren.


Håper dette var nyttig informasjon.
Og skulle du finne deg selv i en slik situasjon,
så bare syt og klag til en nabo ordner opp for deg.

Når det er sagt, så er det faktisk mye bra med denne serien også.
Dette var noe av det skumleste som noen gang ble vist på Barne-TV.
Særlig musikkbruken er unik.
Den er lydsatt som om den skulle være en thriller for voksne.
Filmatisk så tar den også i bruk utrolig mange spennende virkemidler.


Som her for eksempel der Ola og hans venninne Sissi er innestengt på et mørkt loft.
Dermed er et ganske platt manus gjort om til små mesterverk i å
bygge opp spenning av absolutt ingenting.
Som liten satt jeg nærmest på nåler og så på mens Joppes redningsaksjoner var i gang.
Det var fullt av dramatikk, action og ikke minst spenning.
Olas syting brydde jeg meg ikke noe om.
Jeg følte faktisk med Ola og hans fortvilelse over å miste sitt kosedyr.
Jeg hadde ikke noe slikt kosedyr selv når jeg var liten, men jeg var absolutt åpen for at
kosedyrene kom til live om natten, etter man hadde lagt seg.
Og selvfølgelig så endte det alltid godt, takket være Olsson og hans heroiske bragder.

Når det gjelder Sissi, så kom hun ikke inn i serien før de to siste episodene.
Det er hun som finner Joppe på bussen, når Ola glemmer han igjen der.
De blir straks venner, og jeg liker å tro at hvis serien hadde fortsatt så
hadde det blitt noe mer mellom dem.


Mellom Olas mamma og Olsson så ble det i alle fall noe mer.
Det ble tidelig klart at Olsson hadde et godt øye til Olas mamma.
Og etter hvert som Olsson reddet Joppe,
så fikk Olas mamma også opp øynene for Olsson.


Det ender faktisk med at de gifter seg i den siste episoden.
En skikkelig eventyr slutt med andre ord.

 
Kanskje serien ikke var så aller verst likevell.
Det er jo tross alt en grunn til at serien huskes den dag i dag.
Den har jo nærmest fått kult status.


Så da er det vel kanskje ikke mer å si om denne geniale serien enn:


RÄDDA JOPPE! DÖD ELLER LEVANDE!



Det var en muldvarp til som var ganske stor når jeg var mindre.
Serien gikk bare under navnet: Muldvarpen.




Dette er en serie som nok er beregnet for de aller minste.
Men både liten og stor kan la seg sjarmere av denne lille krabaten.
Hverken muldvarpen eller de andre dyrene snakker.
De lager bare mumlende lyder for å utrykke hva de mener.
Ofte så ler de eller gråter mye også.

Selv om muldvarpen naturlig nok er en muldvarp,
så bruker han alltid spade når han skal transportere seg under jorden.
Ellers bruker han tiden på å henge med vennene sine,
og ofte hjelper han dem med diverse problemer.


Alle muldvarpens biler, fly osv. er leketøy som er gjenglemt i skogkanten.
Muldvarpen har heller aldri problemer med å raide den lokale leketøysbutikken.


Noen ganger finner også muldvarpen ting som han ikke vet hva er for noe.
Og mange episoder gikk rett og slett ut på at muldvarpen oppdaget en ny ting.
Noen ganger kommer han også i kontakt med mennesker.
Som regel blir vi mennesker fremstilt som store beist som fanger dyrene i skogen.
Da er det opp til muldvarpen og de andre vennene å komme til unsetning.


Men dramatikken og spenningsnivået er holdt til et minimum.
Som regel er det slapstick humor som dominerer serien.
Så muldvarpen har det ofte gøy på andres bekostning.


Problemet med serien slik jeg husker den, er at hver episode er ganske lik hverandre.
Musikken er stort sett den samme og bable-snakkingen gjentar seg hele tiden.
Det er rett og slett en serie som det er veldig lett å vokse fra.
Men selv om jeg ikke har samme forhold til denne serien i dag som jeg hadde før,
så har denne lille krabaten klart å grave seg en liten plass inn i hjertet mitt likevell.

Som tideligere sagt så hadde jeg ingen spesielle kosedyr når jeg var liten.
Men skulle jeg fått velge meg et kosedyr i dag, som jeg kunne få hatt den gangen
så hadde jeg ikke vært i tvil.
Jeg ville hatt en muldvarp!



RÄDDA JOPPE! DÖD ELLER LEVANDE! DEL 4


MULDVARPEN FEIRER JUL


''Rädda Joppe - död eller levande'' er en svensk serie på 10 deler fra 1985.
Serien er skapt av Gunnel Linde som er en svensk TV og radioprodusent,
forfatter, Journalist og tegner.
Hun har vunnet mange priser og har blant annet skrevet ''Den vita stenen'',
som senere ble en TV-serie.
'''Rädda Joppe'' kom ut på DVD i 2009.
Ola Berg spilles av Jimmy Ekelund, som har vokst litt siden rollen som Ola.



''Muldvarpen'' er en tjekkisk serie på 44 deler som strekker seg fra 1957 til 2002.
Det er også laget 6 filmer om ''Muldvarpen'''
''Muldvarpen'' er laget av Zdenek Miler,
som i 1956 fikk i oppdrag å lage en informasjonsfilm om lin-produksjon.
Retningslinjene var at det skulle være en animasjonsfilm med et dyr i hovedrollen.
Han funderte lenge på hvilket dyr han skulle bruke, de fleste var allerede blitt brukt av Disney.
Men en dag så fikk han øye på et muldvarphull når han var ute og gikk tur.
Dermed begynte han å lage: ''Hvordan muldvarpen fikk sine bukser''.

Denne filmen på nesten 12 minutter vant ''Sølvløven'' i Venecia.
Dermed fulgte flere eventyr med den lille muldvarpen.
Den første informasjonsfilmen hadde en fortellerstemme,
men Zdenek mente at serien skulle kunne forstås over hele verden.
Dermed ble serien fort gjort om til babling, som hans døtre la stemmene til.
Serien er nå og se i over 80 land.

Enda en uke med blogging er overstått.
Jeg har faktisk blogget ganske lite denne uken i forhold til
for eksempel gigant prosjektet som jeg hadde forrige uke.
Og jeg har jo tideligere sagt at jeg føler at denne bloggen til tider
tar opp for mye av tiden i livet mitt.
Det samme synes også min bedre halvdel.
Hun kalte seg selv for Blogg-enke denne uken.
For jeg har jo jobb og andre ting jeg skal gjøre i løpet av en uke,
så det er mye av fritiden min som går med til denne bloggen.
Men jeg kan jo ikke bare stoppe å blogge heller.
Jeg har tusen ting på hjertet som jeg kribler etter å blogge om.
Samtidig vil jeg prøve å få mest mulig ut av hvert innlegg.
Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette.
Jeg håper at det finnes en:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar